Om Håp i Havet

Om Håp i Havet

Håp i Havet er en fagkonferanse som arrangeres årlig ved UiT Norges arktiske universitet. I 2022 feiret Håp i Havet 20 års jubileum, og fokuset er fortsatt det samme: de endeløse mulighetene langs kysten og i havet.

Formålet med konferansen er å inspirere deltagerne til å engasjere seg i kysten, havet og nordområdene. Gjennom å skape en arena for utveksling av erfaring, kunnskap og idéer har konferansen bidratt til dette. Da spesielt på områder knyttet til bærekraft, miljø og utfordringer knyttet til menneskers bruk av kystens ressurser.

Konferansen arrangeres av studenter ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE). I tillegg er næringslivet, forskningsmiljøet og politiske aktører sterkt representert. Dette gir konferansen en sjelden mulighet til å aktualisere temaer som løftes frem, ovenfor et bredt spekter av fagområder. Om du er elev ved VGS, student/ansatt ved et universitet, eller generelt interessert i sjømatnæringen bør du delta på konferansen!

Konferansens målsetning

Håp i Havet er og skal være en unik møteplass. Målsetningen er at alle som deltar og/eller bidrar til konferansen skal sitte igjen med en større verdi enn da de kom. Hver enkelt deltager og bidragsyter skal kunne svare at de lærte noe nytt, fikk en ny kontakt og ble inspirert av å delta på årets konferanse.

Dersom du har noen spørsmål må du gjerne ta kontakt på: kontakt@haapihavet.com

Styret 2025

Emma Berdal

Styreleder

Fiskeri- og havbruksvitenskap

(+47) 458 67 174

kontakt@haapihavet.com

Eivind Vinne Engelin

Nestleder

Masterstudent i Ledelse, innovasjon og marked

(+47) 419 31 347 

kontakt@haapihavet.com

Tuva Aurora Fuglesteg

Økonomiansvarlig

Biologi

(+47) 907 72 605 

okonomi@haapihavet.com

Marte Igland Guddal

Bedriftsansvarlig

Fiskeri- og havbruksvitenskap

(+47) 481 02 191 

bedrift@haapihavet.com

Marte Sandstad

Bedriftsansvarlig

Akvamedisin

(+47) 907 83 375 

bedrift@haapihavet.com

Idun Dyrendal

Arrangementansvarlig

Akvamedisin

(+47) 486 03 472 

bedrift@haapihavet.com

Ingrid Bostad Dahl

Arrangementansvarlig

Fiskeri- og havbruksvitenskap

(+47) 948 07 009  

arrangement@haapihavet.com

Kaisa Hætta-Jacobsen

Programansvarlig

Fiskeri- og havbruksvitenskap

(+47) 468 33 185 

arrangement@haapihavet.com

Siri Strand Brustad

Kommunikasjonsansvarlig

Fiskeri- og havbruksvitenskap

(+47) 476 70 389

kontakt@haapihavet.com

Portrettbilder tatt av fotograf Dina Rindsem Ertsås

Foregående år

Håp i Havet 2024 - Fremtidens mannskap

Tema for årets konferanse var «Fremtidens mannskap». Sjømatnæringene skal utvikles innenfor naturens tålegrense, og dette er en av driverne for ny teknologi og nye driftsformer. Hvilken betydning vil dette ha for hvilke jobber som blir tilgjengelig og hvilke utdanninger som er etterspurt?

Konferansen Håp i Havet 2024 utfordret politikere, universitetet og bedrifter på hvordan vi skal bygge kompetansen som trengs i framtidens sjømatnæring. Også andre spørsmål om rekruttering til sjømatnæringa ble belyst: Hvordan gjør vi sjømatnæringa mer attraktiv for kvinnelige arbeidstakere? Er dagens studenter klare for å bemanne en næring med størst aktivitet ute i distriktet?

Håp i Havet 2023 - Kursen nordover

Gjennom årets tema, «Kursen nordover», vil vi belyse verdiskapning i nordområdene og rekruttering til morgendagens arbeidsplasser med fokus på en blå-grønn omstilling. Norge har vært prisgitt gode naturgitte forhold for høsting av de marine artene, og vi har en lang og stolt fortid innenfor fiskeri og marin ressursutnyttelse. Fisk er Norges eldste eksportvare, en tradisjon som forplikter ivaretakelse og utvikling.  

Verdiskapning er den røde tråden gjennom konferansen, hvor bearbeiding, sysselsetting, og ringvirkninger i lokalsamfunnet er viktige punkter som skal løftes frem.  

Håp i Havet 2022 - Et hav på deling

Er det én ting pandemien har lært oss er det viktigheten av samarbeid, samt evnen til omstilling og nytenking. Dette har vi tatt med oss inn i årets tema hvor vi under slagordet «Et hav på deling» ønsker å rette søkelyset på sameksistens og samarbeid på tvers av regioner, land og næringer. Det er mange aktører på havet og alle med ulike, ofte motstridende, interesser. Det er en kamp om plassen, og vi ønsker å se på hvordan sjømatnæringa kan vokse og utvikle seg i lys av dette. Hvordan skal fiskeressursene fordeles mellom ulike land? Hvordan skal vi øke produksjonsvolumet i akvakultur? Ligger løsningene på land eller lenger til havs? Finnes det gode løsninger for samarbeid på tvers av ulike næringer? Dette er bare noen av spørsmålene vi håper å bli klokere på i løpet av konferansen. 

 

Håp i Havet 2021 - Veien til matfatet

Sjømatnæringen er viktig for Norge. Gjennom mange år har den utviklet seg til å bli utrolig kompleks. Håp i Havet 2021 ønsker å belyse et bredt spekter av tema innenfor sjømatnæringen. Hovedtemaet for konferansen er derfor «Veien til matfatet». Vi har valgt å dele inn konferansen i en næringslivsdag med bedriftspresentasjoner, og en temadag der det vil bli drøftet problematikk, utfordringer og muligheter innenfor fiskeri og havbruk. Sistnevnte er delt inn i følgende undertema: Fiskerikriminalitet, Strukturering i fiskeflåten, “Ut på havet eller inn på land?” og Trafikklyssystemet.

Håp i Havet 2020 – Å forme fremtiden

Sjømatnæringen har vært viktig for Norge i årevis, med ny kunnskap byr havet på enda større muligheter. Håp i Havet 2020 ønsker å utforske hva man kan forvente seg i fremtiden, og hvordan vi som studenter kan være med på å forme den. Styret ønsker å gjøre dette ved å fokusere på 5 områder som vi mener er viktig for å navigere oss frem til en best mulig fremtid; innovasjon, kunnskap, miljø, omdømme og politikk.

Håp i Havet 2018 – «En samlet næring i en blå fremtid»

Med dette temaet ble det satt fokus på hvor viktig det er at næringen står samlet og jobber mot et felles mål; En sterkere sjømatnæring. Økt kamp om ressursene og interessekonflikter både innenfor og utenfor sjømatnæringen gjør at samarbeid er viktigere enn noen gang tidligere. Mulighetene som finnes for sjømatnæringen om vi begynner å se på tvers av næringer for utveksling av kunnskap, teknologi og erfaring er enorme. Temaet handler om samspillet og samarbeidet som må eksistere mellom næringsaktørene slik at vi alle kan gå styrket inn i en blå fremtid.

Håp i Havet 2017 – “Fra Slog til Gourmet”

Med dette er et tema ble det satt fokus på hvordan man kan utnytte havets ressurser på en enda mer bærekraftig måte. For å øke verdiskapningen i næringen, må vi satse på større totalutnyttelse av det vi allerede høster. Restråstoff og proteinkilder som tradisjonelt sett ikke har blitt ansett som økonomiske verdier, vil kanskje i framtiden bidra til et løft i den marine næringen.

Håp i Havet 2019 – Fra robåt til robot – En bærekraftig sjømatnæring?
De siste 50 årene har sjømatnæringen gått fra å fokusere på høsting og inntjening, til et fokus på å bevare våre bærekraftige ressurser. Norge er blitt et foregangsland på forvaltning av marine ressurser. Norge er også verdens største produsent av Atlantisk laks. Teknologien har effektivisert sjømatnæringen betraktelig. De teknologiske framskrittene lar ikke vente på seg, og det testes hele tiden ut nytt utstyr som skal få bukt med utfordringene sjømatnæringen står ovenfor. Håp i Havet ønsker å belyse hvordan dagens teknologiske utvikling kan påvirke bærekraften i sjømatnæringen.

Håp i Havet 2015 – «Lokal satsning, globale muligheter»

Fokuset var hvordan lokal satsning kan gi globale muligheter. Det handlet om idéene som ble til i nord og tatt ut i det globale markedet. Det handlet om idéene som bringer verden til nordområdene. Det var studenten som reiste ut og kom hjem. Og ikke minst var det hvordan regionen kunne sikre den fremtidige verdiskapningen.

Håp i Havet 2016 – «Fra tradisjon til innovasjon»

Dette kan oppsummeres til: Hvor var vi, hvor er vi og hvor skal vi? Bakgrunn for dette temaet er næringens utvikling og omstillingsdyktighet. Det er en næring som har jobbet hardt for å komme på lag med sterke eksterne krefter og vi ønsker sette søkelys mot tiltakene som må til når vi nå snur oss mot havet for å mette en stadig økende befolkning.

Håp i Havet 2014 – «Kysten – et arktisk eventyr!»

I tråd med Universitetets nye arktiske profil satte styret et arktisk perspektiv på Håp i Havet 2014. Det arktiske begrepet er ikke noe som kan knytte opp mot kystens verdiskapning uten at det ligger en felles tanke og innsats bak. Styret ønsket gjennom konferansen å skape en felles forståelse rundt hva som ligger i det arktiske begrepet.

Håp i Havet 2013 – “En landsdel i vekst”

Fokuset var Nord-Norge og de enorme områdene nord for oss. En landsdel som ikke bare byr på fisk og uante mengder andre marine ressurser, men også olje og gass og de fleste andre grunnstoff fra gull til uran. Regjeringen har slått fast at det er i nord det skal skje i årene som kommer og styret for Håp i Havet 2013 ønsket å legge vekt på hvordan landsdelen kan nå nye høyder.

Håp i Havet 2012 – “Kampen om ressursene”

Norges enorme kyst- og havressurser har alltid vært tema for debatt, og kampen om nordområdene var i vinden som aldri før. En stadig utvikling og økt aktivitet innen akvakultur presser frem en kamp om areal og andre ressurser i regionen. I tillegg kan en eventuell olje- og gassutvinning stå i konflikt med det tradisjonelle fiskeriet. Hvis vi skal sikre en bærekraftig bruk av våre enorme kyst- og havressurser i fremtiden må det tas viktige og riktige valg i dag.

Håp i Havet 2011 – «Framtida i Nord – et hav av muligheter»

Valg av tittel spenner over tema som enorme fiskeriressurser, olje- og gasseventyret, bioprospektering, samt økende grad av internasjonalt samarbeid. Dette året var styret med på den internasjonale Nor-Fishing messen, der de deltok på flere interessante seminar som ga de gode ideer til Håp i Havet 2011.

Et utdrag av tidligere foredragsholdere:

 

Bill McKibben

Forfatter og miljøaktivist

Bill McKibben is an author and environmentalist who in 2014 was awarded the Right Livelihood Prize, sometimes called the ‘alternative Nobel.’ His 1989 book The End of Nature is regarded as the first book for a general audience about climate change, and has appeared in 24 languages; he’s gone on to write a dozen more books. He is a founder of 350.org, the first planet-wide, grassroots climate change movement, which has organized twenty thousand rallies around the world in every country save North Korea, spearheaded the resistance to the Keystone Pipeline, and launched the fast-growing fossil fuel divestment movement.

Bente A. Landsnes

Bente A. Landsnes tiltrådte som konsernsjef i Oslo Børs VPS Holding ASA i november 2007. Hun er også børsdirektør/administrerende direktør for Oslo Børs ASA (fra 2006). Det er med stor glede vi kan meddele at Bente er en av foredragsholderne på Håp i Havet 2017! Tidligere har hun vært konserndirektør i DNB ASA, konserndirektør i Gjensidige NOR og banksjef i Sparebanken NOR.

Bente A. Landsnes

Bente A. Landsnes tiltrådte som konsernsjef i Oslo Børs VPS Holding ASA i november 2007. Hun er også børsdirektør/administrerende direktør for Oslo Børs ASA (fra 2006). Det er med stor glede vi kan meddele at Bente er en av foredragsholderne på Håp i Havet 2017! Tidligere har hun vært konserndirektør i DNB ASA, konserndirektør i Gjensidige NOR og banksjef i Sparebanken NOR.

Karl Erik Schjøtt-Pedersen

Karl Erik Schjøtt-Pedersen var åpningstaler for Håp i Havet 2013 og ble i 2012 kåret til Nord-Norges mektigste mann av bladet Nordlys. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har vært statsråd ved Statsministerens kontor fra 2009 til 2013, samt kan han titulere seg som tidligere fiskeriminister og finansminister. Han er nå i en stilling som administrerende direktør i Norsk Olje og Gass.

Jan Frode Janson

Jan Frode Janson er konserndirektør i Sparebanken Nord-Norge. Han har tidligere vært ansatt som viseadministrerende direktør i Fokus Bank, daglig leder i ABB Installasjon Midt-Norge, marketing- og produktsjef i Nidar AS og som seniorkonsulent/forsker ved NTNU/SINTEF. Han er utdannet siviløkonom i Bodø, og har en doktorgrad i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU.

Jan Frode Janson

Jan Frode Janson er konserndirektør i Sparebanken Nord-Norge. Han har tidligere vært ansatt som viseadministrerende direktør i Fokus Bank, daglig leder i ABB Installasjon Midt-Norge, marketing- og produktsjef i Nidar AS og som seniorkonsulent/forsker ved NTNU/SINTEF. Han er utdannet siviløkonom i Bodø, og har en doktorgrad i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU.

Kjersti Eline Tønnesen Busch

Kjersti Eline Tønnesen Busch er daglig leder hos SALT. Hun har en Ph. D. i akvakultur fra Universitetet i Tromsø og i 2014 ble Kjersti og hennes kollega Kriss i SALT kåret til ”årets günderkvinner” av innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom formidling av forskningskunnskap knyttet til havet, marine ressurser og kystens muligheter har gjort SALT gjort stor suksess.

Terje E. Martinussen

Terje E. Martinussen, tidligere administrerende direktør for Norges Sjømatråd og utdannet fiskerikandidat ved Universitetet i Tromsø og nå instituttleder ved NFH. Av tidligere erfaring kan han vise til en bakgrunn som blant annet forsker, fisker og bistandsarbeider. I tillegg har han mange års erfaring fra FHL og andre stillinger i Norge sjømatråd før han i 2006 ble administrerende direktør.

Terje E. Martinussen

Terje E. Martinussen, tidligere administrerende direktør for Norges Sjømatråd og utdannet fiskerikandidat ved Universitetet i Tromsø og nå instituttleder ved NFH. Av tidligere erfaring kan han vise til en bakgrunn som blant annet forsker, fisker og bistandsarbeider. I tillegg har han mange års erfaring fra FHL og andre stillinger i Norge sjømatråd før han i 2006 ble administrerende direktør.

Svein Ruud

Svein Ruud har mer enn 15 års erfaring fra norsk-russisk handel. I 1994-1997 arbeidet han som direktør i Barents Company i Kirkenes. Ruud startet Troika Seafood i 2002, og er også en av grunnleggerne, deleier og strategisk leder av Norway King Crab. Svein Ruud var også en av de co-grunnleggerne av den norsk-russiske Chamber of Commerce.

Frederic Hauge

Frederic Hauge grunnla Bellona som tjueåring i 1986. Gjennom faglig arbeid, juridiske søksmål og ikke-voldelig aktivisme har Bellona forandret nordmenns syn på miljøvern. Miljøstiftelsens arbeid har ført til konkrete endringer i miljøpolitikk og bevissthet blant både politiske ledere og bedriftsledere, både i Norge og internasjonalt. I dag er Bellona en internasjonal miljøorganisasjon basert på vitenskap og teknologi med 70 ansatte i Norge, Russland, EU og USA.

Frederic Hauge

Frederic Hauge grunnla Bellona som tjueåring i 1986. Gjennom faglig arbeid, juridiske søksmål og ikke-voldelig aktivisme har Bellona forandret nordmenns syn på miljøvern. Miljøstiftelsens arbeid har ført til konkrete endringer i miljøpolitikk og bevissthet blant både politiske ledere og bedriftsledere, både i Norge og internasjonalt. I dag er Bellona en internasjonal miljøorganisasjon basert på vitenskap og teknologi med 70 ansatte i Norge, Russland, EU og USA.

Bjørn Eirik Olsen

Bjørn Eirik Olsen var tidligere direktør i Nofima, divisjon for fiskeri-, industri- og markedsforskning. Han har arbeidet mye med Asia, og da spesielt Japan der han har studert og jobbet som fiskeriråd ved den norske ambassaden i Tokyo. I sitt faglige virke har han spesielt vært opptatt av internasjonal markedsføring, strategisk ledelse, scenarioanalyse og næringsstruktur. Han er nå direktør i Sparebank Nord-Norges kulturnæringsstiftelse.

Arvid Jensen

Arvid Jensen er gründer av Bedriftskompetanse, der han blant annet bidrar med strategisk ledelse og næringspolitisk arbeid vedrørende rammebetingelser for industri, petroleumsvirksomhet m.m. Arvid har hatt verv som styreleder og styremedlem i bedrifter innen industri, fiskeri, bank/finansiering, reiseliv, transportvirksomhet og informasjonsteknologi samt i nasjonale, statlige institusjoner; Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (Innovasjon Norge), SIVA og Forum for Verdiskaping. Han er i dag styreleder i Petro Arctic.

Arvid Jensen

Arvid Jensen er gründer av Bedriftskompetanse, der han blant annet bidrar med strategisk ledelse og næringspolitisk arbeid vedrørende rammebetingelser for industri, petroleumsvirksomhet m.m. Arvid har hatt verv som styreleder og styremedlem i bedrifter innen industri, fiskeri, bank/finansiering, reiseliv, transportvirksomhet og informasjonsteknologi samt i nasjonale, statlige institusjoner; Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (Innovasjon Norge), SIVA og Forum for Verdiskaping. Han er i dag styreleder i Petro Arctic.